Ta kontroll over målene dine!

Postet av Noshin Riaz den 23. Jan 2019

Målsetting er et nyttig verktøy innenfor trening og idrett. Men i likhet med alle andre verktøy må målsetting brukes riktig for at det skal gi de resultatene man ønsker. Gode mål kan virke motiverende og hjelpe deg med å få frem det beste i deg selv. På den annen side kan dårlige mål, håndtert på feil måte, virke demotiverende og i tur gjøre at du presterer dårligere.

Mye av grunnen til at man setter seg mål er at man skal ha noe konkret å jobbe for. Som Pensgaard og Hollingen skriver i Idrettens mentale treningslære, “bruk av målsetting har den funksjonen at du får rettet den energien du har i en bestemt retning” (1, s.21).


Langsiktige og kortsiktige mål
For å få mest mulig ut av målsettingsprosessen anbefales det ofte at man setter seg et langsiktig drømmemål, som for eksempel å bli verdensmester eller kvalifisere seg til et mesterskap i løpet av 5 år, eller noe så enkelt som å slå Kåre fra kontoret i neste utgave av Birken. Drømmemålet skal virke motiverende og gi utøveren lyst til å gå ut og legge ned innsatsen som kreves.

Deretter legger man treningsplaner og setter mer kortsiktige mål som skal være steg på veien mot det langsiktige drømmemålet. De kortsiktige målene legger grunnlaget for den daglige og ukentlige treningen. Ved å nå de kortsiktige målene skal utøveren kunne føle at han eller hun har kommet nærmere de langsiktige målene. Det som er viktig er at korttidsmålene er innenfor utøverens kontroll, slik at vedkommende vet hva de må gjøre for å klare hvert mål.

Manglende kontroll over målene
En veldig vanlig feil innenfor målsetting er at man setter seg kortsiktige mål hvor man selv ikke har kontroll over utfallet. Det vil si at tilfeldigheter, værforhold, konkurrenter og andre utenforliggende forhold har for stor innvirkning på hvorvidt man når målet sitt eller ikke. Kontrollen over måloppnåelsen ligger ikke lenger hos utøveren selv, og det kan i mange tilfeller gjøre utøvere urolige og i verste fall føre til stress og dårligere prestasjonsevne (1,2).

En sprinter som har som mål å vinne dagens 100-meter, vil kunne reagere negativt når han får øye på Usain Bolt i startblokkene ved siden av seg. Har han i stedet satt seg et mål om å sette personlig rekord, vil ikke Bolts tilstedeværelse påvirke mulighetene i samme grad. Det blir ikke vanskeligere å sette personlig rekord fordi Bolt er der, men det blir vesentlig vanskeligere å vinne løpet!

Resultatmål har likevel en funksjon
Betyr dette at man bør unngå å sette seg mål om å bli verdensmester, vinne lokale stevner eller ta medaljer i NM? Nei, absolutt ikke! Slike resultatmål kan virke svært motiverende og hjelpe deg med å komme deg ut av døra og på trening. Langsiktige drømmemål brukes ofte av idrettutøvere under visualisering for å bygge motivasjon og mestringstro, ved at man ser for seg at man blir verdensmester og når drømmene sine (2). I tillegg kan det for enkelte utøvere være helt nødvendig med slike mål for å klare å oppnå riktig tenningsnivå foran konkurranser.

For de fleste bør imidlertid slike resultatmål bli fulgt av konkrete mål knyttet til din egen prestasjon og dine egne arbeidsoppgaver. Det er disse målene man arbeider etter på daglig basis, og det er disse målene man bør evaluere sin egen prestasjon ut fra. Du har ikke kontrollen over hvordan motstanderne dine presterer, og derfor bør ikke det være en avgjørende faktor for om du skal være fornøyd med egen innsats eller ikke.

Konklusjon
Bruk gjerne resultatmål for å skape motivasjon og treningslyst dersom det fungerer for deg. Det gjelder spesielt på langsiktige mål. Men sørg for at du også setter deg mål for din egen prestasjon og dine egne arbeidsoppgaver hvor du selv har kontroll over måloppnåelsen. Evaluer din egen innsats ut fra hvordan du selv presterer, ikke ut fra hvordan konkurrentene presterer!

Av/trening.




Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.

Powered by: Bloc