Dette bestemmer genene dine

Postet av Noshin Riaz den 20. Jun 2016

Hvis du og jeg er like godt trent og lever livene våre ganske så likt, vil vi da få samme resultater av et gitt treningsprogram?

Har du tenkt på hvor forskjellige vi mennesker er? Vi finnes i så utrolig mange farger, former og med forskjellige interesser og talent. At du har utviklet til å bli slik du er i dag skyldes både arv og miljø. Hva du kan få til med kroppen din skyldes både hva slags treningsstimuli og utfordring den får, óg hvordan kroppen din er finprogrammert til å reagere på treningsbelastningene på kort og lang sikt.

Vi velger ikke våre foreldre
I idrettslag og på idrettsakademier der personer trener helt likt fra de er barn til tenårene og tyveårene blir ikke alle profesjonelle idrettsutøvere, og enda færre blir verdensmestere. Men hvorfor? De trente jo det samme i fellesskap. De spiste det samme på alle treningssamlinger og sannsynligvis relativt likt ellers, sov like mye og ble utsatt for relativt like belastningsfaktorer. Hvorfor blir de ikke like gode? Fordi vi er like forskjellige inni som utenpå. Når vi skapes får vi utdelt et sett med gener – DNA. Lik dem eller ei, men ditt DNA er oppskriften på DEG og den kan du gjøre det beste ut av. Det er faktisk slik at du arver flere fysiologiske egenskaper assosiert med fysisk prestasjonsevne fra foreldrene dine.

”Idrettsgenet”
Det er stor variabilitet i hvordan vi responder på trening. En studie med hele 585 deltakere (342 kvinner og 243 menn) undersøkte endringer i muskelstørrelse og muskelstyrke (1RM) etter et 23 ukers treningsprogram for den ene armen (Hubal et al, 2005). Resultatene var oppsiktsvekkende med -2-59% endring i muskelstørrelse og 0-250% i muskelstyrke. Menn økte med 2.5% i muskeltverrsnitt mer enn kvinner

Man mener at det finnes et eget ”idrettsgen” som forteller om du vil ha gode egenskaper for eksplosivt muskelarbeid, som er viktig for prestasjonen mange idretter. Dette genet heter α-Actinin-3 (ACTN3) og uttrykkes kun i type II muskelfibre, de raskeste muskelfibrene hos mennesker. Om lag 16-19% av Europeisk og Asiatisk populasjon har ikke dette genet i det hele tatt, men et annet gen vil kompensere litt for dette. Man tror at ACTN3 kan forklare at
forskjeller i muskelmasse, muskelvekst og glykogenforbruk (Norman et al, 2014), og at å ha dette genet vil være en klar fordel i power- og styrkeidretter.

Utholdenhet
Oksygenopptaket (VO2maks) ditt er én faktor som er viktig for utholdenhetsprestasjon, litt avhengig av varighet og bevegelsestype. VO2maks er også et mye brukt mål på helse, da det blant annet forteller oss noe om hjertets pumpekapasitet. Vi kaller det ”kroppens motor”. Din VO2maks er den høyeste raten der kroppen kan ta opp og forbruke oksygen per tid, per kilo kroppsvekt og per minutt. For å gi oss et forhold til dette med VO2maks kan vi se på disse verdiene
• En godt trent langrennsløper på landslaget har 98 ml oksygen/kg/min (uoffisielle data)
• Bjørn Dæhlie hadde 96 ml.
• En KOLS-pasient kan ha rundt 20 ml/kg/min.
• I Norge har gjennomsnittsmannen på 20-29 år ca 50 ml/kg/min og kvinnene har ca 40 ml/kg/min.

Men hvorfor er det slik at noen kan trene seg opp til en VO2maks på 75 ml/kg/min, mens andre klarer knapt å bikke 50? VO2maks er en av de mest robuste parameterne som er med på å predikere utholdenhetsprestasjon og det er flere teorier peker mot at noen er bedre genetisk anlagt for å få prestere bra i utholdenhetsidretter. Ved forekomst av en genotype, variant av et gen, som kalles ACE (angiotensin-converting-enzyme) har man sett mekanismer som kan tenkes å påvirke oksygenopptaket og utholdenhetsprestasjon. Hos utrente personer som har en variant av ACE-genet har man funnet vekst av det venstre hjertekammerets størrelse og økning i VO2maks eller korte treningsintervensjoner (Bouchard & Lortie, 1984; Hagberg et al, 2001).

Forskere har funnet høyere frekvenser av av selve ACE –genene hos Olympiske løpere sammenliknet med generell populasjon. Særlig hos langdistanseløperne (5000 m eller mer). Utøvere om løp 200 meter eller kortere hadde lavest forekomst av genet. Man tror altså at ACE-genotypene er med på å bestemme det genetiske utgangspunktet for en persons oksygen-opptak og at det kan være med på å identifisere de best egnede atletene på grunn av deres muskulære evner til å ekstrahere oksygen (Hagberg et al, 2001).

For å oppsummere, ser det ut til at det finnes gener som bestemmer hvordan du responderer på utholdenhetstrening både over kort og lang tid, både når det gjelder hvordan hjertet påvirkes og muskulaturen.

Graden av treningsrespons påvirkes
Genene våre er bestemmende for hva kroppen din maksimalt kan klare innenfor kraftutvikling og utholdenhet. Men hvis du ikke har et hurtighetsgen eller et spesielt utholdenhetsgen, er det da vits i å trene på disse egenskapene? Svaret på dette er: Ja, så absolutt. For når vi trener eller endrer kostholdet vårt får vi definitivt responser og tilpasninger til de stimuli vi påfører kroppen, men styrken av responsen eller graden av effekt varierer fra individ til individ på grunn av vårt ulike genmateriale. Dette danner også bakgrunnen for at alle responderer ikke likt på trening.

Gentest?
I treningslæren får vi nærmest servert klare oppskrifter på hvordan vi skal bli sterkere, raskere og mer utholdende, men sannheten er at alle treningsprogrammer er veiledende inntil vi ser at vi får den responsen vi ønsker innen en gitt tid. Hvis responsen på endret treningsregime eller kosthold uteblir må vi tenke nytt og gjøre én endring eller få endringer i en ny periode for så å evaluere om man kommer nærmere målet. Hvis ikke? Evaluer og gjøre en ny endring. Albert Einstein sa: Insanity – is doing the same thing over and over again and expecting a different result. Dette sitatet kan være veldig relevant for trening og hva slags forventninger du har til et treningsopplegg.

Men hvis vi bare viste hva slags gener vi hadde og kunne perfeksjonere treningen inn mot genmaterialet vårt? Burde man ikke bare ta en gentest for å se hva slags muskulært anlegg man har? I 2014 begynte enkelte norske apoteker å selge gentester over disk og det finnes også noen kommersielle aktører som tilbyr tester for varianter av gener for på si noe om dine anlegg for ulike fysiske egenskaper, men også om du er spesielt utsatt for ulike sykdommer. Du kan faktisk ta en gentest for mye forskjellig: om du har laktoseintoleranse, om du er utsatt for korsbåndsskade, har fedme-gen, diabetes predisposisjon eller hva slags egenskaper musklene dine har. Om man tar disse testene eller ikke er opp til hver enkelt, men tester med klassifisering av muskelegenskaper kan potensielt være med å legge bånd på det som kunne hvert gode treningsopplevelser, mange år med sosial idrettsaktivitet og gode kroppslige og sanselige erfaringer dersom vi skal utebli fra aktiviteter vi selv tror vi ikke er spesialdesignet til å gjøre det bra i. Dette er en etisk og helt annen diskusjon som sådan enn det som er tema for denne artikkelen. Det er likevel et viktig poeng at det ikke er entydig og tydelig bevist akkurat hvordan disse idrettsgenene og andre genetiske faktorer eventuelt påvirker kroppen og hvordan de fungerer under ulike forutsetninger. Fortsatt trengs det mye forskning for å utrede mekanismene bak økt VO2maks, muskulær utholdenhet, styrke og kraft.

Referanser

Bouchard & Lortie. (1984). Heredity and endurance performance. Sports Medicine, 1(1), 38-64

Hagberg et al. (2001). Specific Genetic M ̇arkers of Endurance Performance and VO2max. Exerc. Sport Sci. Rev, 29(1),15–19

Hubal et al .(2005).Variability in muscle size and strength gain after unilateral resistance training. Med Sci Sports Exerc, 37(6), 964-72

Norman et al .(2014). ACTN3 genotype and modulation of skeletal muscle response to exercise in human subjects. Journal of Applied Physiology, 116 (9), 1197-1203

Av: trening.no/






Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.

Powered by: Bloc