5 helsefordeler ved Yoga

Postet av Noshin Riaz den 23. Apr 2018

Yoga har vist seg å ha mange helsefordeler, noe som er grunnen til at det blir mer og mer populært i den vestlige delen av verden. Det er ikke bare bra som en form for trening, men både din mentale helse og følelsesliv nyter godt av å utøve yoga regelmessig.


Ordet yoga kommer fra ordet “yuji” som på språket Sanskrit betyr forening. Dette betyr at man forener kropp og sinn gjennom utøvelse av yoga. Kroppsbeherskelse, pusteøvelser og meditasjon blir satt sammen og brukt som et verktøy for å redusere stress og oppnå total avslapning av både kropp og hode, noe som også gir mange helsefordeler.

Ifølge vitenskapen kan yoga forebygge sykdommer og redusere høyt blodtrykk. Dette er et par av helsefordelene du kan oppleve med regelmessig yoga. Her kommer derfor en komplett liste med 15 helsefordeler som du kan forvente å oppleve dersom du gjør yoga til en del av din hverdag.

1. Forbedrer din totale livskvalitet

For mange fungerer yoga som en form for terapi ved siden av annen behandling for å forbedre folks livskvalitet.

I en studie ble 135 pensjonister delt inn i grupper og tildelt enten seks måneder med yoga, turgåing eller kontrollgruppe. Det viste seg at yoga tydelig forbedret livskvaliteten til de som praktiserte dette i seks måneder. Humør og tretthet ble i stor grad mye bedre sammenlignet med de andre gruppene.

En rekke andre studier har sett på hvordan yoga kan forbedre liv og redusere symptomene ved kreftbehandling.

En studie fulgte en gruppe kvinner som gjennomgikk kjemoterapi. Utøvelse av yoga reduserte symptomene man opplever når man gjennomgår en slik behandling, som kvalme og oppkast, samtidig som livskvaliteten generelt sett ble forbedret (kilde: forskning.no).

Lignende studie så på hvordan åtte uker med yoga påvirket kvinner med brystkreft. Ved slutten av studien hadde kvinnene mindre smerter og følte seg samtidig mer opplagt. De kjente også forbedringer når det gjaldt nivåer av avslapning og aksept.

Andre studier har bevist at yoga kan være en hjelp til bedre søvn, forbedre mental helse og sosiale ferdigheter, samt redusere symptomer på angst og depresjon hos pasienter med kreft.

Behandlinger av visse typer tilstander eller sykdommer kan ofte føre med seg andre kroniske bieffekter, men dette kan også komme av for eksempel en ulykke eller andre typer sykdommer. Kroniske smerter kan enkelt senke folks livskvalitet, og som vi har sett opplever man ofte depresjon og angst på grunn av slike smerter.

Yoga kan da, som bevist over med en rekke studier, være en hjelp mot en bedre hverdag. Den økende strømmen av oksygen til hjernen og til muskelvev som et resultat av pusteøvelsene og bevegelsene man benytter i utførelsen av yoga hjelper til med å forbedre energinivåene og følelsen av velvære, noe som gjøre det enklere å håndtere fysiske smerter.

Samtidig kan det være med på å løse opp spenninger i muskulaturen, noe som ofte minsker smertene, og i visse tilfeller lindrer smertene totalt. De ulike aspektene ved yoga og effektene av disse får deg altså til å føle deg mye bedre og oppnå et høyere nivå av velvære totalt sett.

2. Yoga kan redusere stress og angst

Det er ikke bare hos kreftpasienter yoga kan gjøre en forskjell når det gjelder angst. Angst og stress har blitt til normale tilstander for mange i dagens samfunn. Flere og flere opplever økt press når det gjelder karriere, hverdagsaktiviteter både for en selv og eventuelle barn og for å være et “supermenneske” på alle mulige måter. Dette etterlater liten tid til å ta vare på seg selv og pleie ens egen sjel og kropp, noe som fører til økt risiko for å oppleve farlig høye nivåer av stress.

De som ofte opplever stress og angst er i risikogruppen for å utvikle klinisk depresjon, høyt blodtrykk, kroniske lidelser av ulike slag, søvnløshet og en rekke andre helseproblemer. Når kroppen ofte er stresset, vil den kanskje aldri bli istand til å      returnere til normal funksjon, fordi dette blir den nye normalen.

Dette kan igjen føre til at kroppen hele tiden er på høygir og i en konstant “våken” tilstand, noe som virkelig kan tappe både kropp og sinn for energi.

Pågående forskning viser til hvordan yoga kan ha samme stressreduserende effekt på kroppen som andre trenings- og avslapningsmetoder, noe som gir mening med tanke på at yoga nettopp er en blanding av begge disse tingene.

Den største faktoren innenfor yoga som kan redusere stress er fokuset på pust og pusteteknikker. Når man fokuserer på pusten vil det ikke være rom for negative tanker som irrasjonell frykt, bekymring, eller andre tvangstanker som ofte dukker opp og som ofte er grunnen til de høye stressnivåene og angst.

Samtidig fokuserer yoga på mindfulness og takknemlighet, som begge er gode hjelpere på veien mot å bli kvitt angst.

Når man praktiserer yoga setter man av tid til å pleie seg selv på mer enn bare en måte. Derfor kan yoga være en god måte å komme på rett spor igjen og lære oss å gå tilbake til basisen for velvære (kilde: forskning.no).

Dersom man setter av 20-30 minutter til yoga hver dag kan dette igjen føre til andre fordelaktige aktiviteter. Det kan være begynnelsen til et roligere og mer fokusert liv.

3. Man blir mer oppmerksom på egen kropp og dens tilstand

Bevissthet rundt ens egen kropp kan ta mange former, og alle kan forbedres gjennom yoga.

Når man blir voksen mister man fokus på kroppen ettersom sinnet tar over. Man har mer fokus på tanker og følelser, noe som fører til at man glemmer forbindelsen mellom kropp og sinn og hvor mektig dette egentlig er.

Videre kan det virke som man er mindre til stede når man opplever små ting som solen mot ansiktet eller en varm bris som sveiper over kinnet. Man sette ikke like stor pris på slike ting, fordi sinnet hele tiden er opptatt med andre tanker.

Det kan også forekomme for dårlig kobling mellom hode og kroppen. Dette kommer særlig til syne jo eldre man blir, da eldre mennesker oftere enn yngre opplever fall og stygge uhell.

Når man er bevisst og tilkoblet sin egen kropp mens man trer inn i yogabuksene, er man i bedre stand til å nyte det nåværende øyeblikket og forstå hvilken påvirkning det har på oss, både fysisk og psykisk.

Yoga trekker bevissthet rundt egen kropp frem i lyset. Hver posering fokuserer på en eller flere bestemte kroppsdeler, og mens man puster inn og ut er man kun klar over pusten, men også på den bestemte kroppsdelen man tøyer (kilde: forskning.no).

Samtidig blir man gjennom yog bevisst på hva kroppen er i stand til og ikke. Siden ingen posering eller øvelse skal være påtvunget, er de som driver med yoga nødt til å lytte til kroppen og foreta justeringer basert på hva kroppen forteller dem der og da.

4. Yoga styrker skjelettet

Aktiviteter som dreier seg om å bære vekter har i lang tid vist seg å styrke skjelettet. På grunn av dette blir folk som er i risikogruppen for å utvikle benskjørhet oppfordret til å begynne med styrketrening. Yoga som treningsform, med dets mange og ulike poseringer som fokuserer på forskjellige deler av kroppen, kan anses som en form for styrketrening. Gjennom vitenskapelige studier har det blitt bevist at yoga har evnen til å bygge benmasse (kilde: forskning.no).

I motsetning til andre, mer intense former for kondisjonstrening som jogging eller tung styrketrening, er ikke yoga skadelig for brusk og ledder. Utførelse av yoga forlenger musklene og skaper derfor spenning mot beinmassen, noe som hjelper til med å bygge styrke i denne.

En annen faktor som kan spille en rolle for utviklingen av beinskjørhet er hormonet kortisol som kroppen slipper ut når man er stresset. Yoga, som er avslappende og hjelper mot stress, kan hjelpe til med å redusere mengdene av kortisol og derfor også minske påvirkningen dette har på beinmassen.

Det kan være nok med å utføre 10 – 12 yogaposeringer i 30 sekunder hver på en daglig basis for å avverge beinskjørhet og styrke beinene i ryggmargen, armer og ben.

5. Yoga reduserer symptomene på diabetes

I den vestlige verden blir diabetes mer og mer vanlig. Dette er en sykdom utløses av høyt blodtrykk, enten forårsaket av mangel på produksjon av insulin i kroppen eller kroppens mangel på å ta opp insulin. Diabetes kan føre til at man blir avhengig av medisiner, amputasjoner eller i verste fall død.

Diabetes type 1 utvikles som regel i barndommen eller i tidlig voksen alder og er vanligvis genetisk arvelig, mens diabetes type 2 ofte omtales som en livsstilssykdom fordi den utvikles i voksen alder som et resultat av en usunn livsstil.

Yoga kan hjelpe til med å senke blodtrykket og holde vekten i sjakk, men det kan også minske andelen sukker i blodet. Alle disse faktorene senker utviklingen og minsker sjansen for komplikasjoner.

Selv om yoga er en mye mildere form for trening enn det mange er vant til, regnes det fortsatt som trening. Yogautøvere opplever økning i hjertefrekvensen, noe som kan forbedre glukosemetabolismen og øke insulinfølsomheten, som begge er gunstig for de med diabetes.

Suget etter søtsaker er et vanlig symptom blant diabetikere, og det etterfølgende inntaket av søtsaker forverrer bare problemet. Dyp og konsentrert pusting, yogaposisjoner og meditasjon kan bidra til å redusere disse trengslene.

Ettersom man blir mer bevisst på sammenhengen mellom kropp og sinn gjennom praktisering av yoga, vil man bli i bedre stand til å identifisere hva det er kroppen trenger og deretter foreta sunne valg når det gjelder hva vi velger å putte i oss.

6. Forbedrer fordøyelsen

Tilhengere av yoga tror at all helse begynner i tarmen. Hvis vi ikke fordøyer mat, luft, vann og energi riktig, vil alle andre deler av kroppen lide.

Yoga forbedrer kroppens indre rytme, noe som har virkning på hvordan vi fordøyer og hvordan kroppen renses. Selv om du ikke på nåværende tidspunkt lider av noen utvendige tegn på dårlig fordøying, er det svært fordelaktig å øke kroppens evne til å kvitte seg med giftstoffer.

Mange mennesker lider av dårlig fordøyelse og forstoppelse. Det er ikke bare veldig ubehagelig, men det kan også føre til tykktarms- eller endetarmskreft, eller andre alvorlige sykdommer.

Det finnes også andre som har utviklet kroniske fordøyelsesforstyrrelser, for eksempel irritabel tarmsyndrom eller Crohns sykdom. Disse forstyrrelsene kan ha en alvorlig innvirkning på vår livskvalitet.

Å gjøre seg avhengige av avføringsmidler eller andre inngrep er ikke en god måte å bekjempe slike problemer, og mange finner ut at en kost bestående av høyt fiberinnhold ikke er nok for å løse og bli kvitt problemene. Det er her yoga kan komme til nytte.

Dyp pusting, hjørnesteinen i alle praktisering av yoga, er som en mild massasje for fordøyelseskanalen. Pusting tilfører livskraft til kroppen, og hjelper til med å rense den for farlige giftstoffer.

Det finnes også en rekke forskjellige positurer, som påfuglen eller nauli, som er spesielt utviklet for å føre avfall gjennom og ut av kroppen. For å få best mulig effekt av disse er det best å utføre de enten om morgenen mens magen enda er tom og etter et glass med varmt vann og sitron.

I tillegg til å i seg selv forbedre fordøyelsen, oppfordrer praktisering av yoga til å ta vare på seg selv og sin egen velvære ved å føre en sunn livsstil, med nok hvile og riktig mat og mindre av prosessert mat og drikke.

Økningen av selvpleie hjelper ikke bare på fordøyelsen, men til å føle seg bra helhetlig.

7. Yoga styrker hjerneaktiviteten

Ettersom årene går og vi aldres, endrer hjernen seg. Visse deler av den, som prefrontal cortex og hippocampus, krymper. Disse områdene er særlige viktige for vår læring, minner, planlegging og andre mentale aktiviteter.

Når disse delene krymper og begynner å svikte, kan dette føre til frustrerende minnefeil, manglende evne til å fokusere og streving etter å bevare ny informasjon. I de mest ekstreme tilfeller kan det også føre til nevrologiske sykdommer som Alzheimer eller demens.

Det kommer nok ikke som en overraskelse at yoga promoterer et mer fokusert og avslappet sinn gjennom pusteøvelser og fokus på avslapning. Det som kanskje overrasker derimot er at yoga faktisk kan endre det fysiske utseendet på hjernens materie.

Ved å bruke MR-skanninger har forskere oppdaget flere celler i visse hjerneområder hos folk som regelmessig praktiserte yoga. Yoga-utøvere hadde større hjernevolum i områder som somatosensoriske cortex, visuelle cortex, hippocampus, precuneus og posterior cingulær cortex. Disse områdene har ansvar for visualisering, bevissthet rundt en selv og retningssans.

Forskere tilskriver disse fordelene til den fokuserte pustingen man utøver i yoga, som maksimerer oksygenering og blodstrømmen til hjernen. Disse fordelene førte også til færre depressive symptomer og økt minneytelse hos utøvere (kilde: forskning.no).

De lykkelige og mer positive tankene som kommer ved utførelse av yoga kan også bidra til å endre hjernens kjemiske sammensetning og “omkoble” den til å fokusere mer på positive tanker.

Når man bryter vanen med å reagere på stressende hendelser med angst og negative tanker, noe yoga hjelper oss med, oppfordrer vi hjernen til å fokusere på mer fordelaktig tenking. Dette hjelper oss med å omfavne dagens øyeblikk og være mer tilstede her og nå, samtidig som man gir gradvis slipp på skadelig angst.

8. Lavere risiko for kreft

Kreft holder seg som en av de vanligste grunnene til dødsfall i vårt samfunn. Å praktisere yoga kan forhindre at den genetiske mutasjonen finner sted hos de som har historie med kreft i familien. Dette vil si at yoga kan ha kraftige kreftforebyggende egenskaper. Det kan samtidig bidra til å redusere fettlagrene i kroppen, noe som videre reduserer sannsynligheten for at kreft utvikler og sprer seg (kilde: forskning.no).

Kronisk stress, som yoga bidrar til å redusere, svekker ditt immunsystem og etterlater deg mer sårbar for sykdommer som kreft. Det kan også legge forholdene til rette for kreftceller å vokse og spre seg da det øker negative hormoner visse vekstfaktorer.

De gode egenskapene ved yoga når det gjelder å minske stress kan øke immunforsvaret og regulere hormoner, som begge er viktige verktøy mot å bekjempe kreft.

I tillegg til å forhindre kreft, kan en vanlig økt med yoga og beroligende yogamusikk i bakgrunnen, hjelpe de som kjemper mot kreft ved å senke betennelse, øke energinivået og løfte humøret, som nevnt tidligere i teksten.

9. Forbedrer kardiovaskulær helse

At hjertet er i god tilstand er avgjørende for vår totale velvære. Hjerteinfarkt og åreforkalkning fører til tusener av dødsfall hvert eneste år.

Avslapning er uhyre viktig for å ha et sunt hjerte, da det får blodkarene til å slappe av og reduserer blodtrykk, samtidig som det øker strømmen av blod til hjertet (kilde: forskning.no). Fordi yoga kombinerer pusteøvelser, meditasjon og rolige kontrollerte bevegelser, anses det som en av de mest avslappende treningsmetodene på jorda.

Yoga, spesielt de mer energiske formene, øker også pulsen. Dette vil si at det er like fordelaktig for ditt hjerte som enhver annen form for trening. Yoga kan faktisk minske risikoen for hjertesykdommer på lik linje med andre tradisjonelle former for trening, som for eksempel lett gange.

De som er mer interesserte i fordelene yoga har for kondisjonen burde prøve de mer aktive formene som ashtanga yoga, som virkelig vil få opp din puls. De burde også prøve å kombinere en mer krevende type yoga om morgenen med en mer avslappende form om kvelden for å bidra til mer stressreduksjon og bedre søvn.

Folk som har vært utsatt for et hjerteinfarkt eller andre former for hjerterelaterte problemer vil også oppnå mange fordeler med yoga. Fordi de ikke er i stand til å utføre mer slitsomme treningsformer som løping eller sykling, vil de mindre anstrengende og rolige bevegelsene fra yoga gi dem den treningen de har behov for uten å slite på deres allerede utslitte hjerte.

I tillegg vil de som har vært utsatt for problemer med hjertet også dra fordeler av de stressreduserende egenskapene til yoga. Å bli utsatt for et slag eller hjerteinfarkt kan føre til akutt følelsesmessig stress, som fortsetter å ha en negativ effekt på hjertet selv etter at den faktiske hendelsen er over.

De som har hjerterelaterte sykdommer, må ofte innse det faktum at de har en livsendrende tilstand. Dette kan ofte føre til sorg eller depresjon, som begge har vist seg å bli forbedret med yoga, som beskrevet tidligere i teksten.

I en studie, hvor man fulgte 113 deltakere rammet av hjertesykdom i et år, så man på effektene av livsstilsendring som inkluderte yogatrening, modifikasjoner i kostholdet og stressmestring.

Deltakerne opplevde en nedgang på 23% i totalt kolesterolnivå, og 26% reduksjon i LDL-kolesterol, som er det som kan hope seg opp i åreveggene og er den onde formen av kolesterol og svært farlig for hjertesykdom. I tillegg stoppet utviklingen av hjertesykdom blant 47% av deltakerne.

Det er uklart hvor stor rolle yoga spilte for resultatene i betraktning til de andre faktorene som kosthold. Men som sagt minimerer yoga stress, som er en av de største bidragsyterne til hjertesykdom.

10. Fører til forbedret respirasjon

Yoga handler i stor grad om å utnytte pusten og åndedrettets legende egenskaper. Selv om vi alle er nødt til å puste for å overleve, puster ikke de fleste effektivt.

Eksperter er enige om at du er nødt til å puste 5 til 6 ganger per minutt for å føle deg best mulig. De fleste av oss puster derimot 14 til 20 ganger per minutt, som er tre ganger raskere enn hva som anses som sunt.

Pusten forandrer seg ettersom humøret forandrer seg og motsatt. Når vi opplever panikk, blir sinte eller urolige, har vi en tendens til å puste fortere uten å dra pusten helt ned til magen. Når man blir vant til å puste på denne måten, ofte på grunn av kronisk stress, venner kroppen seg til dette, slik at dette blir den vanlige måten å puste på, selv i normale omstendigheter.

Når man puster i et rolig og avslappet tempo, signaliserer vi til hjernen at den kan hvile og at det ikke er noen farer i nærheten. Dette reduserer stresshormoner, skrur av faresignalene og tillater kroppen å gjenopprette seg selv.

Ikke bare blir nervesystemets “fight og flight” respons skrudd av i hjernen når man puster dypt, men man utvider også lungekapasiteten. Dette er fordelaktig for alle som driver med yoga, men det kan være ekstra viktig for folk som lider av en luftveissykdom eller tilstand som for eksempel astma.

I en studie var 287 studenter med på et 15 ukers yogaprogram hvor de lærte ulike yogaposisjoner og pusteøvelser. På slutten av studiet hadde de en betydelig økning i vitalkapasitet. Dette er et mål for den maksimale mengden luft som kan utvises fra lungene. For de med lungesykdom, astma eller hjerteproblemer er dette spesielt viktig.

Alt som har med yoga å gjøre er basert på pusten. Pranayamiske pusteøvelser kan utføres hvor som helst når du føler du har behov for lettelse fra stress eller avslapning. Det kan være lurt å sørge for at luftkvaliteten i dine omgivelser er optimale.

Alle andre former for yoga, fra de ekstremt milde gjenoppbyggende formene til de mer intense praksisene som vinyasa eller ashtanga, baserer seg også på et grunnlag av dyp pusting og å være klar over hvordan pusten din påvirker alle deler av kroppen og sinnet.

11. Færre allergisymptomer

Er du en av de som opplever kløende og rennende øyne, kiling i nesen, sår hals og andre allergisymptomer? Millioner av mennesker verden over lider av allergier som kommer fra gress, støv, dyr eller andre ting i den grad at det påvirker både jobb, sosialt liv og tilogmed søvn.

Hvordan utvikles allergier? Mange forskere har studert dette fenomenet og kommet fram til at en allergisk reaksjon oppstår når ditt immunsystem overreagerer på en eller harmløs substans. Kroppen din gjør da en feilvurdering og behandler denne substansen som en farlig invandrer og utløser histaminer.

Histaminer er en defekt immunrespons, og de kan forutsette at kroppen viser symptomer som begynner å ligne en sykdom. Mange hevder at pasienter som lider av allergier kan ha et kompromittert immunsystem, et svakt fordøyelsessystem eller opplever overbelastning av giftstoffer.

Yoga er en treningsform som dreier seg om mange ulike nivåer av velvære som kan føre til reduksjon i allergisymptomer. Stress er en ledende årsak til dårlig immunsystem og fordøyelsesproblemer, samtidig som det kan ses på som et giftstoff som gjør kroppen svakere.

Som det allerede er beskrevet tidligere i denne artikkelen, er yoga en av de beste stressreduserende midlene på planeten. Av de mange fordelene med stressreduksjon, er forbedring i allergisymptomer kun av de.

Kriyas, eller rensepraksis, er et annet element i yoga som kan hjelpe med allergier. Disse praksisene spenner fra raske pusteøvelser til forsiktig rensing av nesegangene med saltvann, som kan fjerne virus og pollen fra nesen.

Studier har også funnet ut at vanlig yogapraksis kan redusere betennelse i kroppen. En annen skadelig effekt av stress, er at det kan føre til at betennelse kan forverre allergisymptomer og føre til at angrep på kroppen blir mer alvorlige enn ellers.

12. Forbedret søvn

Søvn er avgjørende for våre energinivåer, humør, konsentrasjon og evne til å være glad og fornøyd i hverdagen.

De fleste søvneksperter anbefaler at et voksent menneske skal ha mellom 7 og 9 timermed kvalitetssøvn, men de fleste får mye mindre enn dette. Selv om du oppholder deg i sengen i riktig antall timer, kan ikke alle disse timene regnes som kvalitetssøvn, da man ofte opplever vanskeligheter med å sovne, at man ofte våkner om natten eller at man ligger og vrir på seg.

Søvnløshet eller redusert søvnkvalitet kan være et produkt av stress, underliggende sykdommer, dårlige soveforhold, underskudd på vitaminer eller et hundretalls av andre faktorer. Dette gjør det ofte vanskelig å identifisere hvilke problemer som er det gjeldende i hvert enkelt tilfelle.

Selv om hver person kan oppleve ulike grunner for sine søvnproblemer, kan yoga ha positive effekter på søvnkvaliteten for alle. Fordi nervesystemet er ansvarlig for en avslappende søvn, er yogas beroligende effekter spesielt hjelpsomme.

En avslappet hjerne fører til en avslappet kropp som, hvilket begge spiller en rolle for både å enklere falle i søvn samt hvor god kvalitet det er på søvnen. Mange mennesker er plaget av et sinn som aldri hviler og som man enkelt sagt har problemer med å “skru av” på slutten av dagen.

Yoga lærer oss hvordan man skal puste dypt og å koble fra våre bekymringer og fra de distraherende tankene som pleier å holde oss oppe om natten. Ved å gi oss selv verktøyene for å legge tanker til side og i stedet fokusere på pusten, gir vi oss samtidig et utmerket verktøy for en perfekt nattesøvn.

Selv om en vanlig økt med yoga når som helst på dagen er gunstig for en god natts søvn, kan de som virkelig har søvnproblemer dra nytte av å utføre yoga med poseringer som er spesielt rettet mot å oppnå god søvn på kveldstid.

Disse poseringene inkluderer uttasnasana, halasana og savasana og bør gjøres så nær sengetid som mulig.

Andre drar mer nytte av en økt med Kundaliniyoga før sengetid som inneholder lang, langsom pusting og meditasjon. Det er best å prøve begge deler for å finne ut hva som fungerer best for nettopp deg.

13. Økt fruktbarhet

Par som har slitt med å unnfange barn tyr ofte til medisiner for å øke fruktbarheten eller enda mer intensive tiltak for kunstig befruktning for å realisere sine drømmer om å få en baby. Før du begynner med kostbare behandlinger som ofte kommer med bivirkninger som kan være svært belastende, bør par først undersøke den mildere behandlingen av å praktisere yoga.

Yoga øker fruktbarhetene på den måten man kan forvente at det virker: ved å redusere stress som ofte kan skade sjansene for å bli gravid (kilde: forskning.no). Mange opplever stress i periodene man forsøker å bli gravid fordi dette er noe man virkelig ønsker å oppnå. Man kan da bli redd for å mislykkes med dette.

Stress kan føre til frigjøring av et enzym, kalt alfa-amalyse, som kan påvirke en kvinnes fruktbarhet. Mange kvinner som opplever problemer med å unnfange, er stresset til å begynne med, og blir mer stresset da de unnlater å bli gravide. Dette kan føre til en ond syklus hvor stresset fortsetter å øke hver måned, noe som gjør det vanskeligere å bli gravid.

I tillegg til stressreduksjon kan yoga også øke blodstrømmen til reproduktive organer, noe som ikke bare forbedrer funksjonen, men også hormonfunksjonen.

All regelmessig yogapraksis kan hjelpe til med fruktbarheten, men de som aktivt prøver å få barn, kan ha nytte av yogaøvelser som er mer målrettet for fruktbarheten. Disse er rettet spesielt mot å opprettholde, støtte og styrke det reproduktive systemet.

Fertilitetsyoga inkorporerer spesifikke poseringer som balanserer systemet og styrker muskler og organer som er i bruk under graviditet og fødsel. Dette bidrar til å sørge for en sunn graviditet.

14. Øker din forbrenning/metabolisme

Metabolismen din er den grunnleggende biokjemiske prosessen som omdanner maten du spiser til energien du trenger for å leve. En svak metabolisme kan bety vektøkning, lav energi og problemer med regelmessighet.

Selv om yoga lenge har vært sett på som en praksis som fokuserer mest på avslapning, meditasjon og tøying, kan det faktisk være en moderat anstrengende treningsøkt som øker muskelmassen, øker hjertefrekvensen og setter fart på stoffskiftet.

I tillegg til økt hjertefrekvens for å øke metabolismen, påvirker også praktiseringen av yoga fordøyelsen og sirkulasjonen, som begge har en innvirkning på hvor effektivt kroppen din skaper energi.

Med størstedelen av fordøyelseskanalen din beliggende i kjernen, kan yogaposisjonene som involverer magen, spesielt de som dreier som om vridning av kroppen eller bringe knærne opp mot brystet, vri ut toksiner og bidra til at avfall passerer smidigere gjennom kroppen.

Sirkulasjon er en annen faktor som er viktig for stoffskiftet. Hvis kroppen din har dårlig sirkulasjon, lider organene av mangel på næringsstoffer og oksygen, noe som reduserer stoffskiftet. Pusteøvelsene som er en del av yoga, hjelper til med å åpne opp arterier og utløse trykk, som alle bidrar til riktig sirkulasjon.

Mange mennesker gjør feil i å tenke at yoga ikke er anstrengende nok til å bygge muskelmasse. Mange av poseringene dreier seg om å bære egen kroppsvekt og er målrettet mot store og små muskelgrupper, slik at de bygges i både størrelse og tetthet.

Når man bygger muskler, øker man ikke bare styrken, men man forbrenner også flere kalorier totalt sett. Muskelen forbrenner fett, og jo mer kalorier man forbrenner, jo mer øker stoffskiftet.

15. Yoga er utmerket for generell bevegelse

Bevegelsesomfang er viktig for vår generelle livskvalitet og den avtar ettersom vi aldres. Dette er viktig for skadeforebygging, så vel som vår evne til å utføre daglige gjøremål med minimalt ubehag, og yoga er en form for trening som virkelig kan forbedre disse evnene.

Hvorfor reduserer bevegelsesfrekvensen når vi blir eldre og hvordan kan yoga bekjempe dette? Når vi blir eldre tykner vevet rundt leddene og andelen brusk reduseres. Knær og hofter er spesielt utsatte for slike utmattelser, noe som gjør dem mer utsatt for skade hos eldre mennesker.

Etterhvert når muskelmassen minker, påvirker dette også vår evne til bevegelse når vi blir eldre. Vår bevegelighet minker, og generell helsetilstand har en tendens til å falle.

Når bevegeligheten reduseres, utløser dette ofte en snøballeffekt. Bevegelse blir generelt vanskeligere, noe som gjøre at man har en tendens til å sitte mer stille og bevege seg mindre. Dette igjen fører til mer bevegelseshemming.

Yoga er basert på kontrollert, langvarig tøying. Denne typen bevegelse er fortsatt behagelig for de som opplever mangel på fleksibilitet eller skade som begrenser rekkevidde av bevegelighet.

Ikke bare er yoga en praktisk øvelse for de som er i denne situasjonen, men det har også en tendens til å reversere mangelen på fleksibilitet mange opplever.

En daglig praksis med langvarig tøying som er en del av ethvert yogaprogram, forlenger musklene og muliggjør fleksibilitet i leddene.

Den langsomme, bevisste prosessen med å forsiktig strekke muskler over en lang periode er både gunstig og oppnåelig alle mennesker i alle aldre. Det kan gjøres gjennom hele levetiden og trenger sjelden å bli lagt til side på grunn av skade eller andre plager.

Mange studier har bevist at dette stemmer, blant annet en studie hvor en gruppe med 66 eldre mennesker ble tildelt å enten utøve yoga eller egenvektstrening. Etter ett år med trening viste det seg at gruppen som utøvde yoga hadde økt sin totale evne til fleksibilitet med nesten fire ganger så mye som den andre gruppen.

Konklusjon

Som det her kommer frem er det mange fordeler man kan dra nytte av ved å utøve yoga på daglig basis. Eldre folk, par som ønsker seg barn, folk med astma, hjerteproblemer eller andre lidelser kan alle oppleve økt livskvalitet eller oppnå sine mål med hjelp fra yoga og alle de positive egenskapene som hører med.

Yoga kan for alle føre til en sunnere og mer givende livsstil. For mange representerer yoga livsglede, da det også har vist seg å ha svært god effekt for å bekjempe stress, depresjon og angst. Yoga handler om så mye mer enn trening og meditasjon. Dersom man virkelig føler at dette er noe man liker å drive med, ønsker man som regel også å leve et generelt sunnere liv.

Gode valg fører til flere gode valg, som resulterer i et mer balansert og positivt liv. For mange er dette en livsstil. Med dets pusteøvelser og dype konsentrasjon kan yoga påvirke alle deler av ditt liv. Men kun en liten økt med yoga om dagen kan være gunstig for både energinivå, psykisk og fysisk helse.

Alle typer mennesker i alle aldre vil kunne oppleve positive effekter med yoga, det finnes ingen begrensninger. Man blir bevisst rundt eget vesen, og total helse og velvære, samt livskvalitet kan økes betraktelig.

treningg.no




Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.